Frieriet skjedde plutseleg i ein mongolsk yurt i stisykkelparadiset Canvas hotel i Telemark.

En helg på Canvas var bursdagsgave til Jon i fjor. Her bor man i innreda telt, og spiser selvstekt kortreist mat sammen med 15-20 andre sykkelentusiaster. Dette var noe vi hadde gleda oss til lenge, og den første helga i oktober dro vi sammen med Odd Einar, broren til Martine, innover de dype, grønne, Telemarske skoger før vi langt om lenge fant fram til en liten sti som ledet oppover til vannet sykkelcampen ligger rundt.

Etter en hyggelig bli-kjent-kveld på fredag, ble vi vekket lørdag morgen med kaffe på teltdøra, og nymekka sykler. Det ble to gode guida 3-timers turer rundt omkring i Nissedalsmarka på svaberg og stier – oppover og nedover – over hengebroer og bortover bekkefar. Frustrasjon og mestringsfølelse gikk hånd i hånd for ei Telemarksjente som tidvis var et godt stykke uttafor komfortsonen sin, for å henge med de tøffe gutta. Heldigvis ble vi hilst velkommen tilbake til campen med badstue og massajse. Til lunsj og middag fikk vi deilig mat som vi lagde i samarbeid med de som dreiv campen, og det blei servert øl fra mobil sykkeltappekran. Veldig kult.

Da vi omsider var på vei til å ta kvelden var høstnatta lyst opp av fakler og stearinlys rundt oss. Jeg lukket forsiktig opp døra til teltet vårt, etter å ha tatt kveldstellet sammen med de andre jentene som var der. Jon stod midt på gulvet med et smil om munnen. Det var fyr i peisen, og stearinlys blinket fra ulike kunstneriske beholdere rundt i teltet. Han hadde to smale glass i hånda, og en Champagneflaske stod på bordet. Plopp sa det fra flaska, og vi skålte for alt det morsomme vi har opplevd så langt og alt det artige vi skal finne på videre i livet. Vi vil være sammen for alltid! Jon tok fram en liten gave, og jeg fikk en anelse om at noe var i gjerde – men jeg turte ikke helt tro det før han faktisk stod på kne, med ring i hånda, skinnende blå øyne og sa ordene «Vil du gifte deg med meg?»